Kilde: Mattilsynet
Skjellforgiftning skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger.
Skjellene lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper inneholder toksoner som akkumuleres i skjellene. Skjellene selv synes ikke å ta skade av store mengder toksiner. Toksiner kan også akkumuleres i andre organismer som snegler, krabbe og hummer. Skjellforgiftning ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men sammenhengen med alger ble først klarlagt på 1920-tallet.
Vanligste type toksinproduserende alger i norske sjøvann er dinoflagellater. Mer enn 1200 ulike arter er beskrevet, og ca. 30 ulike toksiner er identifisert. Tre typer toksiner som gir ulike symptomer er vanlig ved blåskjellforgiftning; diarégivende toksin (DSP), paralyserende toksin (PSP) og amnestisk toksin (ASP). Toksiner ødelegges ikke ved koking eller frysing og gir ikke skjellene unormal smak. Skjellene kan forbli giftige i flere måneder. Tidligere opptrådte skjellforgiftning mest i vår- og sommermåneder, men i de senere år er skjellforgiftning vanlig også på andre tider av året.
Skjelltoksiner opptrer vanligvis langs kysten fra svenskegrensen til Helgeland, men kan forekomme helt nord til Troms.
Blåskjell og andre muslinger kan akkumulere patogene tarmbakterier og hepatitt- og andre virus som igjen kan smitte over til mennesker. Algetoksiner kan forårsake fiskedød i oppdrettsanlegg.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Skjellforgiftning skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger.
Skjellene lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper inneholder toksoner som akkumuleres i skjellene. Skjellene selv synes ikke å ta skade av store mengder toksiner. Toksiner kan også akkumuleres i andre organismer som snegler, krabbe og hummer. Skjellforgiftning ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men sammenhengen med alger ble først klarlagt på 1920-tallet.
Vanligste type toksinproduserende alger i norske sjøvann er dinoflagellater. Mer enn 1200 ulike arter er beskrevet, og ca. 30 ulike toksiner er identifisert. Tre typer toksiner som gir ulike symptomer er vanlig ved blåskjellforgiftning; diarégivende toksin (DSP), paralyserende toksin (PSP) og amnestisk toksin (ASP). Toksiner ødelegges ikke ved koking eller frysing og gir ikke skjellene unormal smak. Skjellene kan forbli giftige i flere måneder. Tidligere opptrådte skjellforgiftning mest i vår- og sommermåneder, men i de senere år er skjellforgiftning vanlig også på andre tider av året.
Skjelltoksiner opptrer vanligvis langs kysten fra svenskegrensen til Helgeland, men kan forekomme helt nord til Troms.
Blåskjell og andre muslinger kan akkumulere patogene tarmbakterier og hepatitt- og andre virus som igjen kan smitte over til mennesker. Algetoksiner kan forårsake fiskedød i oppdrettsanlegg.
Inkubasjonstid
- DSP: 30 minutter til 10 timer.
- PSP: minutter til få timer.
- ASP: vanligvis under ett døgn
Symptomer og forløp
- DSP: Diaré, kvalme, oppkast og magesmerter, varer vanligvis 2-3 dager.
- PSP: Brennende prikkende følelse vanligvis rundt munn, tunge og fingre. Sprer seg til andre deler av kroppen med svimmelhet og følelse av å sveve. De fleste tilfeller av PSP er lette og vil gå over i løpet av 3-4 dager. Hos enkelte utvikles økende muskellammelser og pustebesvær som kan være livstruende.
- ASP: Forvirring, nedsatt orienteringsevne og irreversible nerveskader (hukommelsestap).
Behandling
Ingen motgift. Mageskylling med nedsetting av kull som binder toksiner ved alvorlige tilfeller. Sykehusinnleggelse vanligvis ikke nødvendig ved DSP-forgiftning.Kilde: Folkehelseinstituttet
