Kremet blåskjellsuppe

Enkel å lage, men med restaurantfølelse. Her har jeg lagt i ekstra fisk og hvite bønner for at det skal bli en real middag, som forrett kan du satse på blåskjell alene.

Ingredienser:
1 kg blåskjell
3 dl hvitvin
1/2 løk
1 fedd hvitløk
1 rød chili
bittelitt safran
1/3 l fløte
salt, pepper
hvite bønner
kokt torsk
Fremgangsmåte:
Kok opp vin og lik mengde vann i en romslig kjele med lokk. Hakk hvitløk, løk og chili, og ha det i kjelen sammen med blåskjellene.
Kok til skjellene har åpnet seg. Sil kokevæsken over i en blender. Du kan også bruke en foodprocessor, men blender gir jevnest suppe.
Plukk ut innmaten i skjellene og ha 2/3 av dem i blenderen, sammen med safran. Kjør det til en jevnest mulig suppe og ha det over i en kjele.
Hell i fløten og la det småkoke i omtrent 20 minutter, til du har passende suppekonsistens.
Fordel på tallerkener og topp med resten av skjellmaten, eventuelt mer fisk og for eksempel hvite bønner. Kokt fennikel er også veldig godt i suppen.
Kilde: Din Mat

Blåskjellpanne

Velsmakende og superenkel plukke-mat til å sette midt på bordet. Finest med stor paellapanne, men to vanlige panner blir også fint.

Ingredienser:
1 kg blåskjell
600 g hvit fisk i strimler
3 tomater i båter
oliven uten stener, gjerne sorte og grønne
1 rødløk i strimler
1 pk baconskiver
1 glass hvitvin
salt, pepper
Fremgangsmåte:
Ha alt i pannen og tett med lokk av alufolie. Sett pannen på litt over middels varme og damp det til skjellene åpner seg og fisken er ferdig, i drøyt ti minutter.
Server med baguette til å dyppe i den deilige skjellsaften som utvikler seg i pannen.
 
Kilde: Din Mat

Muslinger

Jeg syntes skjell og muslinger smaker godt, så jeg har samlet litt innformason fra internett.

 

Stort kamskjell (Pecten maximus)

Kuskjell (Arctica islandica)

Østers (Ostrea edulis)

Harpeskjell (Aequipecten opercularis)

Oskjell (Modiolus modiolus)

Syvstripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum)

Sandskjell ( Mya arenaria )

Knivskjell (Solenidae)

Urskjell (Chlamys varia)

Hjerteskjell (Cardiidae)

Haneskjell (Chlamys islandica)

Sadelskjell

Stort kamskjell (Pecten maximus)

Det store kamskjellet kan ikke forveksles med andre arter i Norge, og blir over 20 cm tvers over. Den kraftige lukkemuskelen er en ettertraktet delikatesse - og kan brukes til å svømme! Kamskjellet ligger ofte nedgravet i skjellsand og grus på 15–35 meters dyp. Ser man godt etter oppdager man at kamskjellet har 30–36 øyne langs kanten på begge halvdeler av skjellet. Finnes nord til Nord-Norge, men vanligvis ikke inne i fjordene.

Tilbake

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Kuskjell (Arctica islandica)

Kuskjellet er kraftig, tykt og har et brunsvart hornlag ytterst. Det trives på sandbunn (gjerne med litt leire) langs hele norskekysten hvor det ligger nedgravd 10–30 meters dyp. Kuskjellet hadde tidligere stor betydning som agn, men ble ikke nyttet til menneskeføde selv om det er spiselig. Det eldste kuskjellet man har funnet var 374 år gammelt, hvilket gjør kuskjellet til verdens lengstlevende dyr. Voksne kuskjell har bare én fiende - steinbiten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Østers (Ostrea edulis)

Østers liker seg best i grunne, soloppvarmede poller, og er avhengig av å ha 20 grader i vannet for å kunne formere seg. Østers var tidligere vanlig langs hele kysten, men trakk seg etter midten av 1800-tallet tilbake og finnes nå mer spredt langs kysten nord til Sandnessjøen. Skjellet blir opptil 11 cm langt, og er kjent for å kunne produsere vakre perler: Dersom et sandkorn blir fanget inni skjellet, blir det innkapslet i perlemor.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Harpeskjell (Aequipecten opercularis)

Harpeskjellet er en nær slektning av kamskjellet, og kjennetegnes på at skjellene er mer “finstripet” enn kamskjellets. Harpeskjellet har nydelige, knallblå øyne og svømmer hvis det føler seg truet. Generelt virker de mindre skvetne enn kamskjellet, og er lettere å ta gode bilder av. Harpeskjellet blir opptil 9 cm i diameter og finnes nordover til Lofoten eller Sør-Troms fra omtrent 5 til 60 meters dyp. Harpeskjellet kalles også høneskjell.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Oskjell (Modiolus modiolus)

Oskjellet minner på mange måter om blåskjellet, men blir mye større - opptil 20 cm. Oskjell finnes ofte på strømrike steder hvor de kan filtrere ut næring av vannet. De lever dypere enn blåskjellet, gjerne på 10–25 meter, da de ikke tåler å gå tørre på fjære sjø. Oskjellet er velsmakende, men ble i tidligere tider mest brukt som agn - derav det alternative navnet agnskjell. Kalles også for hesteskjell eller vognskjell. Finnes langs hele kysten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Syvstripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum)

Denne lille kamskjellvarianten kjennetegnes på at skjellet har syv tydelige riller. Det syvstripete kamskjellet er en meget god svømmer, og legger gjerne ut på en flere meter lang svømmetur dersom for eksempel en piggsjøstjerne truer. Det er ikke ille for et skjell om ofte ikke er mer enn 3–4 cm stort! Finnes langs hele kysten, gjerne inne i fjordene på mudrete bunn. Trives best dypere enn 15 meter, og finnes ofte i store ansamlinger.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Sandskjell ( Mya arenaria )

Sandskjellet blir opptil 20 cm langt, men vanligvis bare 8–10 cm. Skjellet har en åpning bakerst hvor det doble, hornkledte åndingsrøret kommer ut. Røret gir skjellet tilførsel av frisk vann med oksygen og næring, og avfallsstoffer kan skilles ut – man kan av og til se en liten fontene der vannet strømmer ut. Sandskjellet og den mindre slektningen kort eller butt sandskjell står begge ganske dypt i sanden. Finnes på grunt vann langs hele kysten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Knivskjell (Solenidae)

De karakteristiske, langstrakte knivskjellene kan ikke forveksles med andre arter i Norge, men det finnes sju forskjellige arter som kan være vanskelige å skille innbyrdes. Knivskjellet lever nedgravd i sanden, der det står på høykant og filtrerer ut næring via ånderøret. Skjellet har en kraftig fot og kan forflytte seg raskt nedover i sanden hvis det føler seg truet. Vanlig knivskjell blir ca. 20 cm langt og finnes på grunt vann nord til Troms.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Urskjell (Chlamys varia)

Det lille urskjellet ligner på et lite kamskjell, men har 25–35 ribber på skallet og karakteristiske “kroker” eller pigger på begge sider. Det blir ca. 6 cm langt, og sitter gjerne festet i bergsprekker – men kan også finnes fritt. Urskjellet er en god svømmer og flytter seg gjerne dersom næringstilgangen ikke er god nok. Utbredelsen strekker seg nord til Trøndelag, og urskjellet er ofte begrodd med alger eller svamp siden det trives på grunt vann.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Hjerteskjell (Cardiidae)

Det finnes sju arter hjerteskjell i Norske farvann. Alle er relativt små, og har sterkt buede skalldeler med tydelige, ofte piggete, ribber – som det piggete hjerteskjellet. Hjerteskjellene finnes nedgravd i fra fjæra og ned til noen få meter, men kan også finnes på store dyp. Flere av artene er vanlige langs hele kysten. Hjerteskjell er en velsmakende delikatesse, og skallet brukes ofte til kyllingfôr.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Haneskjell (Chlamys islandica)

Haneskjellet er nok et skjell i kamskjellfamilien, og blir ca. 10 cm i diameter. Skalldelene er finribbet og skjellet har en flott rød eller oransje farge. Arten er subarktisk og finnes nord for Lofoten og videre til Jan Mayen og Svalbard. Haneskjellet er som regel festen med byssustråder på hardbunn, men forekommer også løst. Det er et velsmakende skjell, men siden fangst ikke lenger er tillatt må haneskjellet nytes med øynene snarere enn med ganen.
Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Sadelskjell

Det finnes flere arter i Norge, hvorav stort sadelskjell er vanligst. De har svært tynne skall og fester seg med byssustråder til underlaget, som gjerne er andre skjell, gjennom et hull i det underste skallet. Når sadelskjellet vokser formes det etter underlaget, derav navnet. Finnes langs hele kysten fra fjæresonen og ned til ca. 150 meter, og blir opptil ca. 6 cm i diameter. Det uregelmessige skjellet er gjerne hvitt med rosa
Kilde:http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Knivskjell med orientalske urter og nudler

1. Forvarm ovnen til 140 °C. Varm 2 ss av sesamoljen i en wok, og rørestek halvparten av chiliene, halvparten av hvitløken og halvparten av ingefæren i 1–2 minutter. Tilsett knivskjellene, legg på lokk og kok skjellene til de har åpnet seg. Kast skjell som ikke åpner seg.
2. Ta skjellene ut av woken, legg dem i en ildfast form og stek dem i ovnen i 12 minutter.

3. Varm i mellomtiden resten av oljen i woken, og tilsett resten av hvitløken, chilien og ingefæren, sammen med bønnespirer og grønne bønner. Rørestek i 2 minutter, og rør inn nudler, soyasaus og østerssaus. La det koke i 4 minutter til. Smak til med salt og pepper.

4. Bruk en pastaklype, og fordel nudelblandingen på tallerkenene. Legg 3 skjell på hver porsjon, og hell eventuell sjy over. Dryss med hakket vårløk og koriander, og server med én gang.

Kilde: Klikk.no

– Sendt ved hjelp av Google-verktøylinjen"