Sjømat Marinade

Dette er en flott marinade for alle typer fisk, start marinering minst 15 minutter og opptil 1 time før grilling eller steking.

Oppskrift av Zarela Martinez av Zarela i New York, NY, juni 2002
Ingredienser
1 (0,33 l) flaske lys øl (helst lager)
2 dl. fersk lime juice
6 fedd hvitløk, hakket
1 ts pulverisert kylling buljong (f.eks Knorr)
1 ts Worcestershire saus
1 ts soyasaus
1 ts hot pepper saus
1 ts malt svart pepper
Forberedelse
Visp alle ingrediensene i medium bolle. La marinaden stå 1 time før bruk.
Marinaden kan lagres kjølig opp til en uke, visp opp igjen før bruk.
Kilde: Bonappetit

«Surf 'n' Turf» grillspyd

Dette trenger du
4 stk Prior kyllingfilet
8 stk spyd
40 stk store reker, gjerne sterke «tigerreker»
2 pk soltørkete tomater
16 stk grønne asparges
2 stk gul paprika
grillsaus (ferdigkjøpt er enklest i båten, tigerreker trenger ikke grillsaus)
Slik gjør du:
En rett som er «surf 'n' turf» er en kombinasjon av mat fra sjø og land, som her med reker og kylling på samme grillspydet!
Del kyllingfileter, asparges (helst renset og lettkokt) og paprika i passe biter og træ spydene. Pensle eventuelt med grillsaus og grill på hver side i få minutter, til kyllingkjøttet blir hvitt. Server straks, gjerne med salat, dressing og godt brød til.
Kilde: Prior.no

Skjellforgiftning

Kilde: Mattilsynet
Skjellforgiftning skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger.  
Skjellene lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper inneholder toksoner som akkumuleres i skjellene. Skjellene selv synes ikke å ta skade av store mengder toksiner. Toksiner kan også akkumuleres i andre organismer som snegler, krabbe og hummer. Skjellforgiftning ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men sammenhengen med alger ble først klarlagt på 1920-tallet.
Vanligste type toksinproduserende alger i norske sjøvann er dinoflagellater. Mer enn 1200 ulike arter er beskrevet, og ca. 30 ulike toksiner er identifisert. Tre typer toksiner som gir ulike symptomer er vanlig ved blåskjellforgiftning; diarégivende toksin (DSP), paralyserende toksin (PSP) og amnestisk toksin (ASP). Toksiner ødelegges ikke ved koking eller frysing og gir ikke skjellene unormal smak. Skjellene kan forbli giftige i flere måneder. Tidligere opptrådte skjellforgiftning mest i vår- og sommermåneder, men i de senere år er skjellforgiftning vanlig også på andre tider av året.
Skjelltoksiner opptrer vanligvis langs kysten fra svenskegrensen til Helgeland, men kan forekomme helt nord til Troms.
Blåskjell og andre muslinger kan akkumulere patogene tarmbakterier og hepatitt- og andre virus som igjen kan smitte over til mennesker. Algetoksiner kan forårsake fiskedød i oppdrettsanlegg.

Inkubasjonstid

• DSP: 30 minutter til 10 timer.
• PSP: minutter til få timer.
• ASP: vanligvis under ett døgn

Symptomer og forløp

• DSP: Diaré, kvalme, oppkast og magesmerter, varer vanligvis 2-3 dager.
• PSP: Brennende prikkende følelse vanligvis rundt munn, tunge og fingre. Sprer seg til andre deler av kroppen med svimmelhet og følelse av å sveve. De fleste tilfeller av PSP er lette og vil gå over i løpet av 3-4 dager. Hos enkelte utvikles økende muskellammelser og pustebesvær som kan være livstruende.
• ASP: Forvirring, nedsatt orienteringsevne og irreversible nerveskader (hukommelsestap).

Behandling

Ingen motgift. Mageskylling med nedsetting av kull som binder toksiner ved alvorlige tilfeller. Sykehusinnleggelse vanligvis ikke nødvendig ved DSP-forgiftning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Rouille

Rouille er en fransk saus som serveres som tilbehør til fisk og fiskesuppe. Og den er obligatorisk med når det serveres bouillabaisse.

Ingredienser

• 1 tykk brødskive av hvitt brød, uten skorpe
• 2 eggeplommer
• 6-8 fedd hvitløk
• 1 rød chili
• 4-5 ss fiskesuppe
• ca 1,5 dl olivenolje
• salt

Slik gjør du

Mykne brødet i fiskesuppen og rør godt med en klype salt, knust hvitløk og chili. Chilien skal være så godt som most (fjern frø og frøstol).
Ha i eggeplommene og rør kraftig. Tilsett oljen litt etter litt og rør til konsistensen er som majones. Juster eventuelt med litt mer suppe hvis den er for tykk.
Sett rouillen på bordet i en bolle og la hver gjest får en skje eller to i suppen, alt etter smak og behag.
Kilde: Nrk.no/mat

Moules marinières

Ingredienser

• 3-4 kg blåskjell
• 2 løk
• 3-4 fedd hvitløk
• 2 purrer
• 1 liten bunt persille
• 1 pen kvast timian
• 1/2 flaske tørr hvitvin
• litt olivenolje
• salt og nykvernet pepper

Slik gjør du

Uansett hvordan du ønsker å tilberede blåskjell, begynner du med å gjøre dem grundig rene under rennende vann. Gå hvert blåskjell etter med en liten kniv og fjern skjegget, som stikker ut av skallet som en liten tott.
Hvis blåskjellet er åpent, får det et par kakk i kjøkkenbordet og blir plassert i en haug for seg. Blåskjell som ikke har lukket seg etter noen minutter blir kastet. Her er det ingen bønn.
Hvis det er noen skjell som ikke har åpnet segg etter dampingen så kastes de også. Man må forvente noe svinn, så jeg kjøper alltid litt ekstra.
Finn en gryte som er stor nok til å romme blåskjellene. Hakk løk og hvitløk fint og skjær det hvite av purren i tynne ringer. Hakk persillen grovt, ha med stilkene. Hell litt olje i gryten og sett den over varmen. Ha i løk, hvitløk, purre, persille og timian og la det surre en stund under omrøring.
Hell på hvitvinen, og når det koker opp tilsettes de rensede blåskjellene. Kvern over godt med pepper og sett på tett lokk. Rist kjelen av og til slik at skjellene bytter plass. Varmen skal være høy.
Etter 5-6 minutter skal blåskjellene være åpne, eller du må gi dem litt lengre tid. Men ikke for mye, da blir de harde og triste.
Smak på suppen og gi den eventuelt litt salt. Serveres med godt brød eller som i Frankrike, med pommes frites.
Kilde:Nrk.no/mat

Moules au curry

Ingredienser

• 3-4 kg blåskjell
• 1-2 løk
• 3-4 sjalottløk
• noen stilker persille
• ca 1 l fiskekraft, eventuelt kyllingkraft
• 1 stort glass hvitvin
• 1 ss mel
• 2 dl fløte
• laurbær
• timian
• 2 ss god karri
• 1 ss smør
• litt olje

Slik gjør du

Lag en karrisaus som følger: Hakk løken og la den surre med smør og olje i pannen. Karrien has i og brennes av under omrøring. Melet has i.
Så spes det med fiske- eller kyllingkraft. Sausen kokes med timian og laurbær etter smak. Rund sausen av med fløte og la den bli gjennomkokt. Smak til med salt og pepper og litt sukker.
Blåskjellene renses og kokes som "Moules marinières" med sjalottløk, persille og hvitvin. Kraften siles av og helles i karrisausen. Deretter helles det hele over blåskjellene.
Kilde: Nrk.no/mat

Moules au safran

Blåskjell trenger bare litt andre krydder, så blir det en annen rett. Her er oppskriften på blåskjell med safran.

Ingredienser

• 3-4 kg blåskjell
• 1 stort glass Noilly Prat
• 2 dl fløte
• safran

Slik gjør du

Tilbered blåskjellene som moules mariniéres, se oppskrift nederst. Ta blåskjellene ut av skallet.

Sil suppen og kok den inn med et stort glass Noilly Prat. Tilsett 2 dl fløte og en stor klype safran. La suppen koke over lav varme i noen minutter.

Smak til med salt og pepper og ha blåskjellene i suppen.

Kilde: Nrk.no/mat

Bornholmsk fiskesuppe

I denne oppskriften lages det kraft i tre omganger. Først med fisk, så med blåskjell og til slutt med skall fra sjøkreps. Alt det kan du gjøre klart på forhånd. Så er det bare den siste finishen som skal på plass før du kan servere rykende varm, god fiskesuppe.

Ingredienser

• 2 kg fiskebein og -hoder. Gjerne av piggvar eller annen flatfisk
• ca 1 kg fast fiskekjøtt, piggvar, torsk, breiflabb eller lignende
• 6 krabbeklør
• ca 12 sjøkreps (alt etter størrelsen)
• 1 kg blåskjell
• 1 flaske tørr hvitvin
• 3 purrer
• 2 persillerøtter
• 4 stenger selleri
• 2 fennikel
• 4 løk
• 4-5 fedd hvitløk
• 2 gulrøtter
• 1 bunt persille
• ca 1 dl Pernod
• laurbærblad
• 6-8 pepperkorn
• safran
• 3-4 små bokser konsentrert tomatpuré
• eventuelt litt ekstra fiskekraft
• olivenolje

Slik gjør du

Rens alle grønnsakene og skjær dem i mindre biter. Skyll fiskebein og hoder fri for rester av blod og fjern gjellene.

Varm en god skvett olivenolje i en stor gryte. Ha i halvparten av løken, litt hvitløk, halvparten av purrene, sellerien, fennikel og persille. Fres det et øyeblikk og ha på fiskebein og -hoder. Vend rundt på alt over middels varme i 6-8 minutter.

Tilsett halvparten av tomatpuréen, la den koke med ett minutt og hell deretter 1 / 3 flaske hvitvin på og fyll opp med vann til alt er dekket. Tilsett laurbærblad og pepper og la det småkoke i 20-25 minutter. Sil suppen over i en stor bolle. Sørg for å presse all saften og kraft gjennom silen.

Mens fiskekraften koker, rengjøres skjellene på vanlig måte. Børst blåskjellene grundig under rennende vann og fjern skjegget. Alle blåskjell som ikke lukker seg må kastes.

Ha i litt olivenolje i en gryte. Fres resten av løken, resten av purren, resten av hvitløken og persillen. Persillen grovhakkes med blader og stilker. Når løken er blank, tilsettes 1 / 3 flaske hvitvin. Det kokes opp og blåskjellene has i.

Damp dem åpne under lokk og over høy varme i 4-5 minutter. Sil suppen og ta ut blåskjellene. Jeg pleier å rense halvparten av blåskjellene fra skallet og la den andre halvparten beholde skallet. Det ser fint ut til slutt i suppen.

Sett blåskjellene til side. Hell blåskjellkraften over i bollen med fiskekraften.

Så kommer vi til sjøkrepsene. Brekk av halene og fjern skallet. Pass fingrene - skallene kan være skarpe. Legg halene uten skall til side. Hell en dråpe olivenolje i gryten og ha i skallet fra krepsene og fres dem ved høy varme under omrøring. Knus og mas dem så mye som mulig mens de stekes.

Tilsett resten av grønnsakene og resten av tomatpuréen. Fres alt i 4-5 minutter. Hell halvparten av Pernod'en og flambér. Slukk ilden med resten av hvitvinen og ha på vann til det alt er dekket. Stek på middels varme i 20-25 minutter. Sil kraften over i bollen med den andre kraften.

Nå har vi en bolle med veldig god suppe, som skal over i en gryte og smakes til med safran, salt og pepper og kanskje litt konsentrert fiskekraft om nødvendig. Så langt kan suppen forberedes i god tid.

Femten minutter før suppen skal spises, kuttes den faste fisken i passe små stykker. Krabbeklørene knuses her og der og kokes i suppen i 10-15 minutter. Og de siste fem minuttene tilsettes fisk, blåskjell og krepsehaler. Og nå skal suppen så vidt koke. Den serveres rykende varm med ristede brødcrouton'er og en kraftig Rouille.

Kilde: Nrk.no/mat

Stekt eller grillet, krydret ål

Ålen er en fet fisk, og egner seg derfor godt til steking eller grilling. Fettet gjør den ekstra saftig i kjøttet og sprø på utsiden – og er i tillegg meget sunt.
Snitt ålen i nakken, så vidt gjennom skinnet, helt rundt. Hold i hodet og trekk skinnet av.
Store ål fileteres og deles i strimler, små ål kuttes i ringfingerlange stykker.
Strimler eller stykker vendes i mel som er tilsatt krydder (for eksempel karri, allehånde, nellik, ingefær eller muskat) og stekes, frityrstekes eller grilles til de er gylne og gjennomstekte.
Ål er velegnet også til marinering og kan godt få et opphold i en vin/olje-marinade før den stekes eller grilles.
Server den gjerne sammen med stekt havsalat.
Kilde: Sjømat fra fjæra

Magepust

 

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Her kommer en liten innføring i den pusteøvelsen.

1. Ligg på ryggen.
2. Ha en hand på magen (Valg fritt! Brukes for å kjenne med handa at magen beveger seg).
3. Ta et dypt, rolig og kontrollert innpust. Pust godt ned i magen. Magen skal heves ved innpust.
4. Pust rolig og kontrollert ut. Magen senkes.
5. Innpust og utpust er like lange

Gjenta dette 10 ganger. Kan gjøres når som helst på døgnet. Jeg anbefaler å gjøre øvelsene på morningen eller rett før du legger deg.
Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 6

Kilde: Fri yoga - Jenny Vågane

Bhastrika Pranayama
Den sjette pusteteknikken jeg vil beskrive heter Bhastrika Pranayama.
Dette er en kraftfull pusteteknikk som krever tid og øvelse for å mestre fult ut. Man skal ha kraftfulle inn og utpust, man bruker magen/diafragma til å skyte pusten ut og inn.
1 Sitt i en komfortabel meditasjonsstilling stilling, hendene hviler på knærne
2 Hold ryggraden og hodet rett, lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 Ta et dypt innpust, og pust eksplosivt/kraftfult ut. Pust med en gang inn igjen med samme kraft. Man får til et kraftig innpust ved å slippe magen ut, og et kraftig utpust ved å trekke magen inn. Begynn sakte og øk tempoet etter hvert.
4 Bevegelsene og pusten skal være overdrevne.
5 Fortsett til du har pustet 10 ganger. Ta et dypt innpust og pust sakte ut igjen.
6 Dette er en runde. Fortsett opp til 5 runder
Når man har kontroll på pusten kan man ta øvelsen et steg videre.
1 Sitt i en komfortabel meditasjonsstilling stilling, hendene hviler på knærne
2 Hold ryggraden og hodet rett, lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 Ta et dypt innpust, og pust eksplosivt/kraftfult ut. Pust med en gang inn igjen med samme kraft. Man får til et kraftig innpust ved å slippe magen ut, og et kraftig utpust ved å trekke magen inn. Begynn sakte og øk tempoet etter hvert.
4 Bevegelsene og pusten skal være overdrevne.
5 Fortsett til du har pustet 20 ganger. Ta et dypt innpust og hold pusten inne. Len deg over armene dine, som du støtter på knærne.
7 Aktiver rotlås og halslås. Hold pusten inne så lenge du klarer
8 Slipp rotlåsen , deretter halslåsen, rett deg opp i kroppen og pust kontrollert ut
9 Dette er en runde, fortsett opp til 3 runder
Rotlås: sammentrekning av bekkenbunnmuskulatur
Halslås: skjer automatisk når man fører haken ned mot brystet.
Hold oppmerksomheten på pusten og mageområdet, manipura chakra.
Fordeler:
- Fjerner giftstoffer fra kroppen
- Balanserer: kapha, pitta og vata
- På grunn av den raske pustingen, øker utvekslingen av karbondioksid og oksygen. Varmen i kroppen øker og avfalsstoffer skylles ut av kroppen.
- Bevegelsene i magen stimulerer og masserer organene i magen.
- Øvelsen viker stimulerende og roer ned nervesystemet.
- Roer ned og forbereder deg til meditasjon.
- Tømmer hodet for tanker
Kilde: Fri yoga - Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 5

Kilde: Fri yoga - Jenny Vågane

Ujjayi Pranayama – Seierspusten
Den femte pusteteknikken jeg vil beskrive heter Ujjayi Pranayama eller seierspusten som den blir kaldt på norsk.
1 Sitt i en komfortabel stilling, gjerne i en meditasjonsstilling.
2 Lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 Rett oppmerksomheten din mot pusten i nesen. La pusten din bli rolig og rytmisk. Like lange utpust som innpust.
4 Etter en stund rett oppmerksomheten til halsen. Man skal snurpe pusterøret sammen og lage en hveselyd, som når man sover.
5 Ha lange inn- og ut-pust. Hveselyden skal lages på både inn- og ut-pust.
6 Bruk yogapust når du puster
Man kan starte med 10 ujjayi pust og etter hvert øke til 5 minutter. Noen yogatyper som for eksempel Ashtanga yoga, bruker ujjayi pust under hele yoga økten. Man kan også bruke denne pusten under meditasjon.
Fordeler med ujjayi pusten.
-Dette er en beroligende pusteteknikk og den har en oppvarmende effekt på kroppen
-Denne øvelsen roer ned nervesystemet og tankene
-Ujjayi pysten er bra for dem som sliter med søvnvansker, og kan brukes sammen med øvelser/asanas før man legger seg.
Kilde: Fri yoga -Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 4

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Bhramari Pranayama – Humlen
Den fjerde pusteteknikken jeg vil beskrive heter Bhramari Pranayama eller Humlen som den blir kaldt på norsk. Den har fått navnet humlen pga av den summende lyden man skal lage under pusteteknikken.
1 Sitt i en komfortabel stilling, gjerne i en meditasjonsstilling.
2 Lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 For at vibrasjonene som lages skal høres og kjennes bedre, hold munnen lukket og tennene litt separert under hele øvelsen.
4 Løft armene ut til siden og bøy albuene slik at du får hendene opp til ørene. Blokker øreinngangen med pekefingeren eller med hele håndflaten.
5 Bring oppmerksomheten din til panne chakraet, Anja cahakra
6 Pust inn gjennom nesen
7 På utpust lag en summende lyd, nesten som en humle. Utpusten skal vare lang og kontrollert. Lyden skal lages på hele utpusten.
8 Dette er en runde. Behold armene der dem er, og fortsett noen runder til.
I begynnelsen bør man gjøre Humlen 5-10 ganger. Etter hvert kan man øke fra 10 til 15 minutter.
Under øvelsen skal man ha oppmerksomheten sin på den summende lyden man lager, pusten og på panne chakraet.
Denne øvelsen passer best tidlig om morgenen eller seint på kvelden, dette pga at da er det mindre støy rundt en. På disse tidspunktene øker man også sin psykiske sensibilitet.
Fordeler med Humlen:
- Løsner opp stress og får muskler til å spenne av.
- Reduserer sinne, nervøsitet og søvnproblemer (insomnia)
- Styrker og forbedrer stemmen
- Humlen får deg i en meditativtilstand
- Summelyden har en roende effekt på sinnet og nervesystemet

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 3

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Sheetkari Pranayama - Kjølende pust2
Den tredje pusteteknikken jeg vil beskrive heter Sheetkari Pranayama. Sheetkari er også en kjølende pust. Dette fordi den har en kjølende effekt på kroppen.
1 Sitt i en komfortabel stilling
2 Lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 Tennene er samlet, øvre - og nedre tannrad møtes.
4 Separer leppene slik at tennene synes.
5 Tungen ligger flat i munnen.
6 Ta et langsomt og dypt innpust gjennom tennene.
7 Lukk munnen når du har pustet helt inn.
8 Pust kontrollert og rolig ut gjennom nesen.
9 Dette er en runde.
Man kan oppleve en kjølende effekt på tungen og i halsen av denne øvelsen. Under øvelsen skal man ha fokus på lyden pusteteknikken lager og den kjølende effekten den har. Øvelsen bør gjentas 9 til 15 ganger. På varme dager kan den gjentas opp til 50 ganger.
Fordeler med kjølende pust :
- Har en kjølende effekt på kroppen og påvirker regioner i hjernen som er med på å regulere temperaturen i kroppen
- Gjør at Prana/lisvkraft/energi lettere flyter i kroppen
- Får muskler til å spenne av
- Roer ned mental aktivitet, og kan brukes for å roe seg ned før man legger seg.
- Gir kontroll over tørs og sult følelse
- Øvelsen gir også en tilfredshets følelse
Øvelsen skal ikke brukes på vinteren eller i kaldt klima.

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 2

Kilde: Fri yoga - Jenny Vågane

Sheetali Pranayama - Kjølende pust
Andre pusteteknikk jeg vil beskrive heter Sheetali Pranayama. På Norsk blir den kaldt den kjølende pusten. Dette fordi den har en kjølende effekt.
1 Sitt i en komfortabel stilling
2 Lukk øynene og fall til ro i kroppen.
3 Rekk tungen din så langt du klarer uten at det er anstrengende. Rull sidene av tungen oppover. Slik at de former et rør. Klarer man ikke å rulle tungen, kan man forme leppene slik at det man får en trutmunn med en rund åpning.
4 Pust kontrollert og rolig inn, gjennom den rullede tungen.
5 Når man har pustet helt inn, trekk tungen inn, lukk munnen og pust ut gjennom nesen.
6 Bruk yogapust underøvelsen (fyll mage og lunger godt opp med luft).
7 Dette er en runde.
Man kan oppleve en kjølende effekt på tungen og i halsen av denne øvelsen. Under øvelsen skal man ha fokus på lyden pusteteknikken lager og den kjølende effekten den har. Øvelsen bør gjentas 9 til 15 ganger. På varme dager kan den gjentas opp til 50 ganger.
Fordeler med den kjølende pusten:
- Har en kjølende effekt på kroppen og påvirker regioner i hjernen som er med på å regulere temeraturen i kroppen
- Gjør at Prana/lisvkraft/energi lettere flyter i kroppen
- Får muskler til å spenne av
- Roer ned mental aktivitet, og kan brukes for å roe seg ned før man legger seg.
- Gir kontroll over tørs og sult følelse
- Øvelsen gir også en tilfredshets følelse
Øvelsen skal ikke brukes på vinteren eller i kaldt klima.

Kilde: Fri yoga - Jenny Vågane

Pusteteknikker - Pranayama Del 1

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

I yoga finnes det mange pusteteknikker, på Sanskrift heter de Pranayama.
Pranayama er sammensatt av to ord.
Prana som betyr "vital energi" eller "livs kraft". Livskraften som finnes i alt levende.
Ayana som betyr kontroll.
Når man utfører Pranayama setter man i gang / øker flyten av livskraft i energi kanalene i kroppen.
Det er 4 viktige måter å bruke pusten på under Pranayama.
1. Inhalering
2. Uthalering
3. Inhalere og holde pusten inne
4 Uthalere og holde pusten ute
Pranayama bør praktiseres etter en yoga økt, og evt. før meditasjon. Pranayama er sterke og virkningsfulle pusteteknikker og de bør praktiseres med forsiktighet. Begynn med en øvelse, når du føler at du mestrer den første kan du gå øver på neste øvelse. En øvelse bør minimum praktiseres hver dag i en uke, før man begynner på neste øvelse. Snakk gjerne med en yogalærer for veiledning.
Nadi Shodhana Pranayama - Veksels pusten

1 Sitt i en komfortabel stilling.
2 Plasser høyres pekefinger og langfinger midt mellom øyenbrynene, Ajna chakra.
3 Blokker høyre nesebore med tommelfingeren. Start med å puste sakte inn gjennom venstre nesebore.
4 Blokker venstre nesebore, med ringfinger, og pust ut gjennom høyrenesebore. Pust på nytt inn gjennom høyrenesebore.
4. Blokker høyrenesebore med tommelfingeren, og pust ut med venstre. Du har nå kommet igjennom en runde.
Dette gjentas 5-10 ganger. Vekselspusten er veldig effektiv om man trenger å roe seg ned. Ta kontroll over inn og utpust slik at de blir like lange. For hvert inn og utpust kan man telle fra 1 til 4. Prøv å øke denne tellingen til 1-7. Det skal ikke føles anstrengende. Noen kan i starten føle at de blir utholdmodige, sinte eller rastløse under denne øvelsen.
Fordeler med vekselspusten:
- Øker bevissthet og sensitivitet i neseborene
- Tetthet i nesen blir borte, og flyten av pusten blir mer balansert
- Pusting gjennom venstre nesebore, aktiverer venstre hjernehalvdel. Pusting gjennom høyrenesebore aktiverer høyre hjernehalvdel.
- Lange, sakte og balansert pusting har stor effekt, roene og balanserer energiene i oss.
Neste Pranayama øvelse jeg kommer med heter Sheetali Pranayama. Den kjølende pusten. Følg med.

Kilde: Fri Yoga - Jenny Vågane

Ovnsbakt berggylt

Sløy og vask en stor, kraftig berggylt. Rubb av det meste av skjellene.

Mykgjør smør og bland inn salt, pepper og urter. Hvis det er sommer og fint vær, bruker du engsyre, løvetann og rikelig løk. Legg dette inn i buken på fisken.

Pakk den inn i alger og bak den i folie i ovnen eller på grillen.

Rens fisken ved å trekke kjøttet av beina når du skal spise den. Det er enkelt, og på denne måten er ikke beina i berggylten noe problem lenger.

Kilde: Sjømat fra fjæra

Fiskesuppe

Berggylten kan brukes på mange måter. For meg er den en ypperlig suppefisk.

Restene etter at du har filetert berggylten. . .  vel og merke uten gjeller og innvoller, koker du kraft på og bruker som basis for en tomatisert, fyldig fiskesuppe. Helt topp!

Kilde: Sjømat fra fjæra

Filetering av berggylt

Legg berggylten flatt på siden og skjær et snitt fra midt på ryggen og bak- og nedover mot gattet.

Når du har skåret deg inn mot rygg-beinet, vender du kniven bakover og skjærer mot sporden.

Gjør du dette på begge sider, så har du to fine, beinfrie stykker.

Dra skinnet av ved hjelp av kniven, og stykkene er klare.

Kilde: Sjømat fra fjæra

Strandkrabbesuppe

Strandkrabber gir en himmelsk kraft!

Ha rikelig med olje i en kasserolle. Del en hel haug med strandkrabber nøyaktig på midten med en stor kniv – pirk eventuelt bort magesekken – og fres krabbebitene i oljen.

Knus og vend dem mens de freser. Ha i de grønnsakene og urtene du har lyst på, gjerne tomat, løk, hvitløk, safran, gurkemeie og timian, eventuelt litt opphakket sitronskall.

Slå (fersk)vann over og la det koke i en halv time.

Kilde: Sjømat fra fjæra

Bacalaosuppe

Av all mat du kan ta med deg når du skal på tur, er suppe blant det aller, aller ypperste. Du kan lage den for hånd hjemme, og i marka kan du gjerne lage den der og da.

Ingredienser:

2 bokser hakkede tomater

2 ss tomatpure

2 gule løk skrelt og hakket

1 hel hvitløk skrelt

1 rød paprika i terninger

1 chilli renset og finhakket

100g stenfrie sorte oliven

400g faste poteter i terninger

400g utvannet og benfri klippfisk

7 dl fiskekraft eller kyllingkraft

Fremgangsmåte:

Fres løk, hvitløk, paprika, chili og tilsett 2 ss tomatpure.

La det frese i et par minutter, tilsett deretter kraften og la det koke mens du skreller og kutter opp potetene. Tilsett potetterningene og la det koke til potetene er møre.

Rens den utvannede klippfisken og kutt den i terninger. Bland den inn i den kokende suppen smak deretter til suppen med salt, pepper og evt med chilli.

Server suppen rykende varm med oliven og god olivenolje over.

Kilde: Nrk/Ski-VM 2011

Asiatisk suppe med lime, sprø grønnsaker og scampi

Av all mat du kan ta med deg når du skal på tur, er suppe blant det aller, aller ypperste. Du kan lage den for hånd hjemme, og i marka kan du gjerne lage den der og da.

Ingredienser:

• 1 l kyllingkraft
• 1 sitrongress
• 100g ingefær skrelt og finhakket
• Skall fra 1 appelsin (kun det gule ikke hvitt skall)
• 6 fedd hvitløk skrelt og finhakket
• 2 bokser kokosmelk
• Saften av 2 lime
• Fiskesaus
• 2ss grønn currypaste evt, tom yampaste eller 2 ts. chilipaste
• 1 gulrot
• 3 vårløk
• 200g champignon
• 1 bt koreander

Fremgangsmåte:

Fres opp hvitløk, ingefær og sitrongress i litt olje.

Tilsett kyllingkraften og kok opp. Tilsett appelsinskall og currypaste og kok i 10 min. Tilsett deretter kokosmelken og jevn til ønsket konsistens, under omrøring med maizena utrørt i litt vann.

Juster smaken med fiskesaus, limesaft, og evt mer chillipaste.

Kutt vårløk, gulrot og champignon i biter og fres i olje.

Stek scampi i litt olje og bland med grønnsakene. Bland inn finhakket koreander.

Server rykende varm suppe med scampi og grønnsaker.

Kilde: Nrk/Ski-VM 2011

Mulligatawny Kyllingsuppe med karry og grønne epler

Av all mat du kan ta med deg når du skal på tur, er suppe blant det aller, aller ypperste. Du kan lage den for hånd hjemme, og i marka kan du gjerne lage den der og da.

Til 4 personer

Ingredienser:

• 4 grønne epler skrelt uten kjerner
  
• 2 gule løk skrelt
  
• 2ss sterk madrasskarry
  
• 4 ss mel
  
• 7 dl kyllingkraft
  
• 4 dl kremfløte
  
• Salt og pepper
  
• Saften av 1 sitron
  
• 400g kyllingkjøtt i terninger
  
• Smør til steking

Fremgangsmåte:
Hakk løk og eple og stek de på høy varme i smør i en stor kasserolle. Ha i karry og fres videre på høy varme til det nesten svir seg. Ha i mel og la det frese i ytterligere 2 minutter under omrøring.
Tilsett kyllingkraften og bland godt.
La suppen koke i 10 min. Kjør alt i food prosessor eller bruk stavmikser i kasserollen.
Kok alt opp igjen med fløte og la det koke i 10 min. ha i kyllingkjøttet og smak til med salt, pepper og sitronsaft.
Server med ris og bladpersille.
Kilde: Nrk/Ski-VM 2011

Kremet blåskjellsuppe

Enkel å lage, men med restaurantfølelse. Her har jeg lagt i ekstra fisk og hvite bønner for at det skal bli en real middag, som forrett kan du satse på blåskjell alene.

Ingredienser:
1 kg blåskjell
3 dl hvitvin
1/2 løk
1 fedd hvitløk
1 rød chili
bittelitt safran
1/3 l fløte
salt, pepper
hvite bønner
kokt torsk
Fremgangsmåte:
Kok opp vin og lik mengde vann i en romslig kjele med lokk. Hakk hvitløk, løk og chili, og ha det i kjelen sammen med blåskjellene.
Kok til skjellene har åpnet seg. Sil kokevæsken over i en blender. Du kan også bruke en foodprocessor, men blender gir jevnest suppe.
Plukk ut innmaten i skjellene og ha 2/3 av dem i blenderen, sammen med safran. Kjør det til en jevnest mulig suppe og ha det over i en kjele.
Hell i fløten og la det småkoke i omtrent 20 minutter, til du har passende suppekonsistens.
Fordel på tallerkener og topp med resten av skjellmaten, eventuelt mer fisk og for eksempel hvite bønner. Kokt fennikel er også veldig godt i suppen.
Kilde: Din Mat

Blåskjellpanne

Velsmakende og superenkel plukke-mat til å sette midt på bordet. Finest med stor paellapanne, men to vanlige panner blir også fint.

Ingredienser:
1 kg blåskjell
600 g hvit fisk i strimler
3 tomater i båter
oliven uten stener, gjerne sorte og grønne
1 rødløk i strimler
1 pk baconskiver
1 glass hvitvin
salt, pepper
Fremgangsmåte:
Ha alt i pannen og tett med lokk av alufolie. Sett pannen på litt over middels varme og damp det til skjellene åpner seg og fisken er ferdig, i drøyt ti minutter.
Server med baguette til å dyppe i den deilige skjellsaften som utvikler seg i pannen.
 
Kilde: Din Mat

Muslinger

Jeg syntes skjell og muslinger smaker godt, så jeg har samlet litt innformason fra internett.

 

Stort kamskjell (Pecten maximus)

Kuskjell (Arctica islandica)

Østers (Ostrea edulis)

Harpeskjell (Aequipecten opercularis)

Oskjell (Modiolus modiolus)

Syvstripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum)

Sandskjell ( Mya arenaria )

Knivskjell (Solenidae)

Urskjell (Chlamys varia)

Hjerteskjell (Cardiidae)

Haneskjell (Chlamys islandica)

Sadelskjell

Stort kamskjell (Pecten maximus)

Det store kamskjellet kan ikke forveksles med andre arter i Norge, og blir over 20 cm tvers over. Den kraftige lukkemuskelen er en ettertraktet delikatesse - og kan brukes til å svømme! Kamskjellet ligger ofte nedgravet i skjellsand og grus på 15–35 meters dyp. Ser man godt etter oppdager man at kamskjellet har 30–36 øyne langs kanten på begge halvdeler av skjellet. Finnes nord til Nord-Norge, men vanligvis ikke inne i fjordene.

Tilbake

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Kuskjell (Arctica islandica)

Kuskjellet er kraftig, tykt og har et brunsvart hornlag ytterst. Det trives på sandbunn (gjerne med litt leire) langs hele norskekysten hvor det ligger nedgravd 10–30 meters dyp. Kuskjellet hadde tidligere stor betydning som agn, men ble ikke nyttet til menneskeføde selv om det er spiselig. Det eldste kuskjellet man har funnet var 374 år gammelt, hvilket gjør kuskjellet til verdens lengstlevende dyr. Voksne kuskjell har bare én fiende - steinbiten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Østers (Ostrea edulis)

Østers liker seg best i grunne, soloppvarmede poller, og er avhengig av å ha 20 grader i vannet for å kunne formere seg. Østers var tidligere vanlig langs hele kysten, men trakk seg etter midten av 1800-tallet tilbake og finnes nå mer spredt langs kysten nord til Sandnessjøen. Skjellet blir opptil 11 cm langt, og er kjent for å kunne produsere vakre perler: Dersom et sandkorn blir fanget inni skjellet, blir det innkapslet i perlemor.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Harpeskjell (Aequipecten opercularis)

Harpeskjellet er en nær slektning av kamskjellet, og kjennetegnes på at skjellene er mer “finstripet” enn kamskjellets. Harpeskjellet har nydelige, knallblå øyne og svømmer hvis det føler seg truet. Generelt virker de mindre skvetne enn kamskjellet, og er lettere å ta gode bilder av. Harpeskjellet blir opptil 9 cm i diameter og finnes nordover til Lofoten eller Sør-Troms fra omtrent 5 til 60 meters dyp. Harpeskjellet kalles også høneskjell.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Oskjell (Modiolus modiolus)

Oskjellet minner på mange måter om blåskjellet, men blir mye større - opptil 20 cm. Oskjell finnes ofte på strømrike steder hvor de kan filtrere ut næring av vannet. De lever dypere enn blåskjellet, gjerne på 10–25 meter, da de ikke tåler å gå tørre på fjære sjø. Oskjellet er velsmakende, men ble i tidligere tider mest brukt som agn - derav det alternative navnet agnskjell. Kalles også for hesteskjell eller vognskjell. Finnes langs hele kysten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Syvstripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum)

Denne lille kamskjellvarianten kjennetegnes på at skjellet har syv tydelige riller. Det syvstripete kamskjellet er en meget god svømmer, og legger gjerne ut på en flere meter lang svømmetur dersom for eksempel en piggsjøstjerne truer. Det er ikke ille for et skjell om ofte ikke er mer enn 3–4 cm stort! Finnes langs hele kysten, gjerne inne i fjordene på mudrete bunn. Trives best dypere enn 15 meter, og finnes ofte i store ansamlinger.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Sandskjell ( Mya arenaria )

Sandskjellet blir opptil 20 cm langt, men vanligvis bare 8–10 cm. Skjellet har en åpning bakerst hvor det doble, hornkledte åndingsrøret kommer ut. Røret gir skjellet tilførsel av frisk vann med oksygen og næring, og avfallsstoffer kan skilles ut – man kan av og til se en liten fontene der vannet strømmer ut. Sandskjellet og den mindre slektningen kort eller butt sandskjell står begge ganske dypt i sanden. Finnes på grunt vann langs hele kysten.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Knivskjell (Solenidae)

De karakteristiske, langstrakte knivskjellene kan ikke forveksles med andre arter i Norge, men det finnes sju forskjellige arter som kan være vanskelige å skille innbyrdes. Knivskjellet lever nedgravd i sanden, der det står på høykant og filtrerer ut næring via ånderøret. Skjellet har en kraftig fot og kan forflytte seg raskt nedover i sanden hvis det føler seg truet. Vanlig knivskjell blir ca. 20 cm langt og finnes på grunt vann nord til Troms.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Urskjell (Chlamys varia)

Det lille urskjellet ligner på et lite kamskjell, men har 25–35 ribber på skallet og karakteristiske “kroker” eller pigger på begge sider. Det blir ca. 6 cm langt, og sitter gjerne festet i bergsprekker – men kan også finnes fritt. Urskjellet er en god svømmer og flytter seg gjerne dersom næringstilgangen ikke er god nok. Utbredelsen strekker seg nord til Trøndelag, og urskjellet er ofte begrodd med alger eller svamp siden det trives på grunt vann.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Hjerteskjell (Cardiidae)

Det finnes sju arter hjerteskjell i Norske farvann. Alle er relativt små, og har sterkt buede skalldeler med tydelige, ofte piggete, ribber – som det piggete hjerteskjellet. Hjerteskjellene finnes nedgravd i fra fjæra og ned til noen få meter, men kan også finnes på store dyp. Flere av artene er vanlige langs hele kysten. Hjerteskjell er en velsmakende delikatesse, og skallet brukes ofte til kyllingfôr.

Tilbake 

Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Haneskjell (Chlamys islandica)

Haneskjellet er nok et skjell i kamskjellfamilien, og blir ca. 10 cm i diameter. Skalldelene er finribbet og skjellet har en flott rød eller oransje farge. Arten er subarktisk og finnes nord for Lofoten og videre til Jan Mayen og Svalbard. Haneskjellet er som regel festen med byssustråder på hardbunn, men forekommer også løst. Det er et velsmakende skjell, men siden fangst ikke lenger er tillatt må haneskjellet nytes med øynene snarere enn med ganen.
Kilde: http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Sadelskjell

Det finnes flere arter i Norge, hvorav stort sadelskjell er vanligst. De har svært tynne skall og fester seg med byssustråder til underlaget, som gjerne er andre skjell, gjennom et hull i det underste skallet. Når sadelskjellet vokser formes det etter underlaget, derav navnet. Finnes langs hele kysten fra fjæresonen og ned til ca. 150 meter, og blir opptil ca. 6 cm i diameter. Det uregelmessige skjellet er gjerne hvitt med rosa
Kilde:http://www.dykking.no/artikkelarkiv/dykking_2007_03_28.pdf

Knivskjell med orientalske urter og nudler

1. Forvarm ovnen til 140 °C. Varm 2 ss av sesamoljen i en wok, og rørestek halvparten av chiliene, halvparten av hvitløken og halvparten av ingefæren i 1–2 minutter. Tilsett knivskjellene, legg på lokk og kok skjellene til de har åpnet seg. Kast skjell som ikke åpner seg.
2. Ta skjellene ut av woken, legg dem i en ildfast form og stek dem i ovnen i 12 minutter.

3. Varm i mellomtiden resten av oljen i woken, og tilsett resten av hvitløken, chilien og ingefæren, sammen med bønnespirer og grønne bønner. Rørestek i 2 minutter, og rør inn nudler, soyasaus og østerssaus. La det koke i 4 minutter til. Smak til med salt og pepper.

4. Bruk en pastaklype, og fordel nudelblandingen på tallerkenene. Legg 3 skjell på hver porsjon, og hell eventuell sjy over. Dryss med hakket vårløk og koriander, og server med én gang.

Kilde: Klikk.no

– Sendt ved hjelp av Google-verktøylinjen"